Oppsummering

Flere som føler det som meg? At tiden flyr? Jeg satt og tenkte tilbake litt i går fra da jeg fant ut at jeg var gravid, og tenkte derfor å ta en kort oppsummering av min graviditetsperiode (for dere som ikke har orket å lese igjennom hele bloggen min etter nyheten ble offentlig - dvs. alle dere andre utenom HellyBelly! :D)

"You're pregnant!! Definitely"
Det er fredag 17. oktober og jeg er klar for å få besøk av tante rød. Hun kommer alltid presis - slik som alle tanter alltid gjør! Fredag morgen begynte det, menssmertene/mensmurringene - nå var tante like rundt hjørnet! Lørdagen gikk, murringer - men ingen tante! Søndagen gikk, murringer - men ingen tante. Mandag, 20. oktober - mensmurringer, men ingen tante! Jeg begynte å bli litt sånn betenkt - hvor i huleste blir det av tante? For en stund siden bestilte jeg en pk med tester på nettet som jeg hatt liggende i skapet. Da jeg kom hjem fra jobb gikk jeg på do også tenkte jeg, skal jeg ta en test a? Bare for å utelukke graviditet? Også gjorde jeg det, og før jeg rakk å blunke dukket det opp to streker på pinnen! Jeg holdt på å dette av doen!! "Dette må være feil" - tenkte jeg og tok en til. To streker der og! Jeg leste bruksanvisningen flere ganger og konkluderte med etter all sansynlighet var jeg gravid. Også sto jeg der å så meg i speilet og viste ikke helt hva jeg synes om dette også kom jeg til å tenkte - "Hvordan i huleste skal jeg si det her til Magnus??" Han som satt i stua å ante fred og ingen fare? Tanken hadde streifet meg før på hvordan jeg skulle si det til han den gangen jeg ble gravid og jeg bestemte meg for å gjøre det på den måten. "Stikker en tur på butikken jeg!" ropte jeg til han, og før han rakk å svare var jeg allerede på god vei til trikken! På Storosenteret fikk jeg handlet diverse babyutstyr (kosedress, sokker, lue, body, bleier, smokker, flaske osv.) i tillegg kjøpte jeg en test til fra clearblue som skal være den sikreste av dem alle! Så dro jeg hjem, tok clearblue (som var digital) og der lyste det "GRAVID!". Jeg pakket inn alle tingene, tok en av testene og knøt et lyserosa bånd rundt, så en annen og knøt et lyseblått bånd rundt. Så gikk jeg inn på stua der Magnus satt å spilte x-box med en stor gave i hånden. "Jeg har en gave til deg!", "Vent litt da, skal bare spille ferdig!", "Nei, det skal du ikke - du åpner denne nå!!". Så starten han å åpne og så hormonell og følsom som jeg var (er) begynte jeg så klart å gråte før han i det hele tatt så hva det var. Først gråt jeg, så skrattlo jeg, så hylgråt jeg, så skrattlo jeg og sånn holdt jeg på helt til han skjønte at jeg ikke tullet med at jeg var gravid. MEN han trudde ikke helt på meg, så for å være sikker på at det ikke var noe galt med testen tisset Magnus på en test - som selvfølgelig kun viste en strek. Han ville ha meg til å ta en til også, men etter å ha tatt 3-4 tester på litt over en time hadde jeg ikke så veldig mye mer igjen å teste med. 30 min senere tok jeg en test som så klart viste to streker. Vi ble sittende i sofaen og jeg husker egentlig ikke så mye av dagen videre, utenom at vi tok bilder av testene og av magen min. Vi pratet mye og ble enige om at selvom dette skjedde tidligere enn vi hadde tenkt så begynte vi å glede oss. Vi ble enige om at det var en mening med at jeg var blitt gravid nå (tross p-piller) så da trur vi Gud har en plan med denne ungen.

Den første tiden...
Jeg hadde så lyst til å si det til alle der og da, men vi ble enige om å vente med å si det til familien men at vi skulle si det til våre nærmeste venner! Min beste venninne Ida hadde bursdag dagen etter og vi dro til Holmenkollen hvor vi grillet pinnebrød og koste oss da jeg fortalte at hun skulle bli "tante". Er veldig glad Ida har vist det hele tiden, hun har vært en virkelig sann venn og støtte. Etterhvert sa vi det også til de vennene vi anså som våre nærmeste. Etterhvert som dagene gikk ble formen dårligere - og dårligere. Jeg ble trøtterer og trøttere. Kvalmere og kvalmere og når man ikke er i form er det måte på hvor mange man klarer å sjule at man er gravid. Iallfall på f. eks jobb. Første legetime hadde vi 27. oktober. Her tok vi diverse prøver, fylte ut helsekort osv. 30. oktober begynte hjertet til den lille erten vår å slå. Da jeg var i uke 7 hadde jeg en BITTEliten blødning som førte til at legen sykemeldte meg i et par dager. Det er veldig normalt å blø litt mens man er gravid fordi ting er mye sjørere "der nedentil". Men det var skummelt og jeg var redd. Men alt gikk bra :)

... Værst, værre - værst!!
Rundt 10. november var jeg så dårlig at jeg måtte dra til legen. Kvalmen hadde kommet for fult og oppkast var en stor del av hverdagen. Det var slitsomt å sitte på jobb når det var slikt. Derfor ble jeg sykemeldt. Alt i alt var jeg sykemeldt frem fra 10. november - 11. januar. Hverdagen min ble forandret og ble veldig ensformig. Jeg sov til klokken var 12-13 og deretter forflyttet jeg meg til stuen forann TV hvor jeg ble liggende, hele dagen. Mat? Jeg prøvde, men det gikk ikke, sånn var det hver dag. Og jeg fikk sett doskåle mer enn noe annet. Biola fikk jeg i meg - som regel og siden det var det eneste kroppen klare å holde på i nesten to mnd er det ikke rart jeg gikk det mange kilo. (se oversikt til høyre i bloggen). Så la jeg meg sånn en gang mellom åtte og (maks) ti på kvelden. Det var vanskelig å ha en så tøff hverdag uten å ha familien vår å prate med - de er jo en så stor del av hverdagen. Det var vanskelig å møte dem, late som ingenting og ikke si noe. Men vi klarte det - vi var bestemt på å vente med å si det.

Utstyr
Jeg begynte å strikke ganske raskt etter at jeg fant ut at jeg var gravid. Begynte på et vognteppe i fargene brun, beige og hvit. (Siden vi viste vi hadde lyst på brun vogn). Jeg er ikke helt ferdig enda! Hehe! 22. november hadde vi besøk av et vennepar og da var vi på Sandvika for å kikke litt. Da kom vi over barnevognen vi hadde kikket på til et åpningstilbud til 4500,- (ny pris er mellom 6500-7000) Vi ble enige om at 2500 kroner å spare var mye penger og vi kjøpte barnevogn. Ellers har vi kjøpt og fått noe babyklær og andre ting i løpet av den tiden jeg har vært gravid - og mer skal det bli.

The heart
30. november var det man kaller "embryoperioden" ferdig og jeg da på et foster - alle organene var ferdige. 4. desember var vi på vår første jordmortime på Nydalen Helsestasjon. En kjempe flink og hyggelig jordmor som pratet om det vi følte vi trang. Hun prøvde å høre etter hjertelyd (da var jeg 10. uker på vei), fant den så vidt - før den skle unna. Det var en lettelse å vite at det var et bankende hjerte selvom det ikke var mye vi høre av det.

To tell or not to tell??
Helgen i uke 49 (6.- 7. desember) dro vi til Stathelle. Da vi på søndag klarte å miste bussen hjem og alternativet var å ta buss neste morgen kl 06:00 måtte ekteparet Mæla ta en prat. Jeg var kjempe lei av å holde ting sjult, jeg var sliten og Magnus var lei. Vi ble enige om å fortelle de kommende farmor, farfar og onkler den store nyheten. Reaksjonene var som ventet - sjokk men etterhvert har de blitt mer og mer vandt til de nye tittlene. Dette var en fin variasjon for meg også, fordi da ble jeg der et par dager før jeg dro til Oslo. Greit å litt variasjon i sofa i blandt. 9. - 11. desember kom pappa på besøk til oss og det var et kapitel for seg selv. Hvordan sjule en graviditet når man er 100 % sykemeldt, skal ikke på jobb, kaster opp og har en barnevogn på soverommet? Joda, man legger barnevognen så mye man kan isammen, finner opp mange unskyldninger for at man skal ha "hjemmekontor" og gå ut av leiligheten hver gang man skulle spy.

Bedre tider i vente?
Det funket! 12. desember var en magisk dag - da var risikoperioden over og faren for å miste hadde gått forbi, en stor dag for oss - en lettelses dag!! 17. desember var vi på privat ultralkyd på Majorstuen. Der fikk vi se den lille skatten vår for første gang. Legen sa alt sto bra til og alt var som det skulle være. Den var en aktiv liten krabat som nesten ikke ville ligge stille. Hjertelyden ble målt til 168 og vi fikk med oss mange fine bilder av den skjønne skapningen. 22. desember hadde jeg min første kvalmefrie dag - men ting gir seg ikke helt over natten og kvalmen kom og gikk litt i dagene som da kom.

Tell them!!
22. desember fortalte vi de kommende oldeforeldrene at det var en liten på vei - til stor fornøyelse. Juleaften var endelig dagen kommet og mine foreldre skulle få vite hva som var på gang. Vi sto opp klokken åtte, fortalte brødrene mine først at de skulle bli onkler. Deretter laget vi kaffe på sengen som vi gikk ned med til mamma og pappa. Kaffen ble servert i kopper det sto: "bestemor" og "bestefar" på og etterhvert så de hva de sto å mamma brøyt ut: "Er du gravid?!?!" jeg nikket og til min store lettelse begynte mamma å le og gråte om hverandre. De ble veldig glade og det var en lettelse for meg at de endelig viste det!! En lang periode med hemligheter var endelig over. Alle kommende oldeforeldre, besteforeldre og onkler fikk et kort hver som jeg hadde laget som liksom var fra den lille i magen. Der sto det litt hvor stor babyen var akkurat da, og hva som var utviklet. Deretter var det en litt mer personlig tekst, samt ultralydbilde. Trur det var en veldig fin ting å gjøre. Det ble en flott julefeiring! 3. juledag fikk resten av familien vite det og nå var alt offisielt, da var det bare å legge det ut på bloggen, facebook og alt som var. Endelig!!

What's my status?

11. januar var jeg tilbake på jobb for fult og kvalmen hadde da så og si gått 100 % over. Jeg kan fortsatt bli kvalm hvis jeg får lite søvn, og jeg er fortsatt mye mer sliten enn før - men ting er mye bedre. Ukene i januar har ført til at magen bare vokser og vokser og nå trur jeg faktisk man tydelig kan se at jeg er gravid. Har gått til innkjøp av nye klær - som passer! 13. januar var jeg på kontroll hos fastlege. Hjertelyden ble målt til 148.

Idag er jeg 17 uker og 4 dager på vei. Jeg er i min 18 uke. Kjenner den lille krabaten i magen som beveger seg ekstra mye om jeg drikke kaldt vann eller noe søtt samt når jeg sitter fremoverlent og spiser. Spenningen for ultralyd på mandag stiger og vi gleder oss til å se nurket vårt igjen! Vi gleder oss mer og mer for hver dag som går til den lille engelen skal melde sin annkomst. Nå må vi bare finne ut om vi kan bo der vi bor nå, kjøpe oss en bil og begynne å gjøre i klart alt som trengs. I bøkene våre står det at nå begynner snart babyen å høre så nå kan vi begynne å prate til den lille. I går sang vi nattasang før vi la oss og det har vi tenkt til å fortsette med. Det brakte gode og varme minner fra da vi var små.

Kjære Gud, jeg har det godt.

Takk for alt som jeg har fått
Du er god, du holder av meg

Kjære Gud, gå aldri fra meg
Pass på liten og på stor

Gud bevare far og mor

- Og alle barn på jord