Min blogg er flyttet!
Du vil automatisk bli videresendt til min nye adresse. Hvis du ikke bli videresendt, besøk
http://www.frumaela.no
og oppdater din bloggliste!
Jenta vår var veldig sjenert i starten, hun lå med ryggen ut mot magen min så vi fikk bare sett ryggen og bakhodet i starten. Mens hun lå sånn sjekker jormor alt hun skulle. Men så - endelig snudde den lille jenta seg og vi fikk se det nydelig lille ansiktet hennes. Hendene hennes var stadig oppe mot ansiktet og vi liker å tru at hun vinket til mamma, pappa og tante Ida idag også.
Det var rart å se hvor utrolig forskjellig lille babyen vår var nå i forhold til uke 13. Hun var blitt så stor nå. Jordmor målte jenta vår til 238 gram og hun er ca 18-19 cm lang. Fosterlyden var fin og alt var som det skulle i forhold til hvor langt jeg var på vei. Derfor ble termindato akkurat den samme - 29. juni.
Tenk på det at inni magen min har jeg en liten aktiv jente som stadig sparker mammaen sin. Det er rart - men helt fantastisk! I helgen kjente Magnus også så vidt at hun sparket og nå gleder vi oss til det blir sterkere og enda lettere å kjenne.
Vi er så glad i deg alt lille tulla vår <3
Bolledeigen og kanelbolledeigen klar til heving.
ENDELIG ferdige - nystekte boller med brunost!
Det BESTE bilder ever. Jeg er jo 4 mnd på vei og Ida har en tendens til å kunne bli VELDIG oppblåst på kvelden - så da måtte vi jo bare ta bilde. Haha!
Tanken hadde streifet meg før på hvordan jeg skulle si det til han den gangen jeg ble gravid og jeg bestemte meg for å gjøre det på den måten. "Stikker en tur på butikken jeg!" ropte jeg til han, og før han rakk å svare var jeg allerede på god vei til trikken! På Storosenteret fikk jeg handlet diverse babyutstyr (kosedress, sokker, lue, body, bleier, smokker, flaske osv.) i tillegg kjøpte jeg en test til fra clearblue som skal være den sikreste av dem alle! Så dro jeg hjem, tok clearblue (som var digital) og der lyste det "GRAVID!". Jeg pakket inn alle tingene, tok en av testene og knøt et lyserosa bånd rundt, så en annen og knøt et lyseblått bånd rundt. Så gikk jeg inn på stua der Magnus satt å spilte x-box med en stor gave i hånden. "Jeg har en gave til deg!", "Vent litt da, skal bare spille ferdig!", "Nei, det skal du ikke - du åpner denne nå!!". Så starten han å åpne og så hormonell og følsom som jeg var (er) begynte jeg så klart å gråte før han i det hele tatt så hva det var. Først gråt jeg, så skrattlo jeg, så hylgråt jeg, så skrattlo jeg og sånn holdt jeg på helt til han skjønte at jeg ikke tullet med at jeg var gravid. MEN han trudde ikke helt på meg, så for å være sikker på at det ikke var noe galt med testen tisset Magnus på en test - som selvfølgelig kun viste en strek. Han ville ha meg til å ta en til også, men etter å ha tatt 3-4 tester på litt over en time hadde jeg ikke så veldig mye mer igjen å teste med. 30 min senere tok jeg en test som så klart viste to streker. Vi ble sittende i sofaen og jeg husker egentlig ikke så mye av dagen videre, utenom at vi tok bilder av testene og av magen min. Vi pratet mye og ble enige om at selvom dette skjedde tidligere enn vi hadde tenkt så begynte vi å glede oss. Vi ble enige om at det var en mening med at jeg var blitt gravid nå (tross p-piller) så da trur vi Gud har en plan med denne ungen.
Jeg hadde så lyst til å si det til alle der og da, men vi ble enige om å vente med å si det til familien men at vi skulle si det til våre nærmeste venner! Min beste venninne Ida hadde bursdag dagen etter og vi dro til Holmenkollen hvor vi grillet pinnebrød og koste oss da jeg fortalte at hun skulle bli "tante". Er veldig glad Ida har vist det hele tiden, hun har vært en virkelig sann venn og støtte. Etterhvert sa vi det også til de vennene vi anså som våre nærmeste. Etterhvert som dagene gikk ble formen dårligere - og dårligere. Jeg ble trøtterer og trøttere. Kvalmere og kvalmere og når man ikke er i form er det måte på hvor mange man klarer å sjule at man er gravid. Iallfall på f. eks jobb. Første legetime hadde vi 27. oktober. Her tok vi diverse prøver, fylte ut helsekort osv. 30. oktober begynte hjertet til den lille erten vår å slå. Da jeg var i uke 7 hadde jeg en BITTEliten blødning som førte til at legen sykemeldte meg i et par dager. Det er veldig normalt å blø litt mens man er gravid fordi ting er mye sjørere "der nedentil". Men det var skummelt og jeg var redd. Men alt gikk bra :)
Hverdagen min ble forandret og ble veldig ensformig. Jeg sov til klokken var 12-13 og deretter forflyttet jeg meg til stuen forann TV hvor jeg ble liggende, hele dagen. Mat? Jeg prøvde, men det gikk ikke, sånn var det hver dag. Og jeg fikk sett doskåle mer enn noe annet. Biola fikk jeg i meg - som regel og siden det var det eneste kroppen klare å holde på i nesten to mnd er det ikke rart jeg gikk det mange kilo. (se oversikt til høyre i bloggen). Så la jeg meg sånn en gang mellom åtte og (maks) ti på kvelden. Det var vanskelig å ha en så tøff hverdag uten å ha familien vår å prate med - de er jo en så stor del av hverdagen. Det var vanskelig å møte dem, late som ingenting og ikke si noe. Men vi klarte det - vi var bestemt på å vente med å si det.
Hehe! 22. november hadde vi besøk av et vennepar og da var vi på Sandvika for å kikke litt. Da kom vi over barnevognen vi hadde kikket på til et åpningstilbud til 4500,- (ny pris er mellom 6500-7000) Vi ble enige om at 2500 kroner å spare var mye penger og vi kjøpte barnevogn. Ellers har vi kjøpt og fått noe babyklær og andre ting i løpet av den tiden jeg har vært gravid - og mer skal det bli.
4. desember var vi på vår første jordmortime på Nydalen Helsestasjon. En kjempe flink og hyggelig jordmor som pratet om det vi følte vi trang. Hun prøvde å høre etter hjertelyd (da var jeg 10. uker på vei), fant den så vidt - før den skle unna. Det var en lettelse å vite at det var et bankende hjerte selvom det ikke var mye vi høre av det.
17. desember var vi på privat ultralkyd på Majorstuen. Der fikk vi se den lille skatten vår for første gang. Legen sa alt sto bra til og alt var som det skulle være. Den var en aktiv liten krabat som nesten ikke ville ligge stille. Hjertelyden ble målt til 168 og vi fikk med oss mange fine bilder av den skjønne skapningen. 22. desember hadde jeg min første kvalmefrie dag - men ting gir seg ikke helt over natten og kvalmen kom og gikk litt i dagene som da kom.
Jeg merker stadig at den lille beveger seg. Jeg skvetter litt hver gang fordi det er så uvandt og rart. Jeg kjenner det mer og mer for hver dag, og for hver dag babyen blir større. Bevegelsene er sterkere hvis jeg f. eks drikke et glass kaldt vann, brus el.l. Merker også ofte bevegelse når jeg spiser og sitter foroverlent. Magnus kan ikke kjenne noe helt enda, men det er sikkert ikke så lenge til. Om en uke skal vi på ultralyd, og vi teller dager som bare det nå. Gleder oss veldig til å se barnet vårt igjen og kanskje vi er heldige å få vite kjønnet. Magen vokser og vokser og mamma synes jeg var veldig stor til å være 4 mnd på vei. Hehe! MEN jeg skal bli større så får bare vende meg til det.
Nå vet jeg at alt står bra til med lille trille i magen så nå puster jeg litt lettet ut. En annen ting er jo at siden jeg nå vet at alt står bra til tørr jeg innrømme at jeg trur jeg har kjent bevegelse. Særlig om kveldene og om morran er det ofte jeg kan kjenne noen "vibreringer" nederst i magen. Akkurat som en liten fisk, eller en sommerfugl - vanskelig å forklare for de som ikke har kjent det selv. Men er jo ikke så rart jeg kjenner noe, fordi FY så stor den lille skatten vår blir nå. Nå er den 16 cm lang. Prøver å tenke ut noe annet som er 16 cm langt, noen som vet om noe? Babyen veier i løpet av neste uke ca 200 gram som er like mye som en stor plate melkesjokolade fra freia. Det er faktisk en del. Ikke rart jeg kjenner bevegelse og at magen vokser? Hodets tverrmål ca. 30 mm. Man kan nå se hår, øyenbryn og tydelige negler.
Kvalmen avtok sånn nesten helt i jula men kan av og til føle meg uggen, særlig om jeg ikke får nok søvn (sånn som i dag!!). I helgen klarte jeg å få omgangssjuken, men det er jo bare barnemat og jeg er jo så vandt til sånt at det gikk veldig fint. Nå er formen bedre og i går var første dag på jobb etter utallige uker hjemme med sykemelding. Var godt å være tilbake! På en annen måte syns jeg det er litt rart å vite at det faktisk er noe der inne, siden kvalmen har avtatt for det meste, magen vokser ikke i rekortfart og jeg kjenner ingenting (trur jeg) enda. Men det er vist normalt har jeg hørt. Hehe!!
Babyen vår nå begynner å bli kjempe stor og blir bare større og større for hver dag som går, og det skremmer iallfall Pappa litt når han ser at magen vokser. Denne uken er babyen 12 cm og veier 100 gram i løpet av de to neste ukene (innen uke 17) vokser den til hele 17 cm og veier 180 gram og det er litt sprøtt og tenke på. Foreløbig har jeg ikke kjent noe spesiell bevegelse - trur jeg. Er litt vanskelig å vite hva man skal kjenne etter? Men av og til lurer jeg på om boblene og romsteringen nederst i magen er babyen eller om det er noe annet.
