Har akkurat lest saken fra www.babyverden.no - og synes dette var et tema jeg kunne ta opp bloggen min.
Finnmark, Troms, Telemark og Oslo er de fire fylkene med høyest forekomst av tenåringsaborter per 1000 kvinner.
Bortsett fra Finmark, hadde disse fulkene - sammen med Hordaland og Vestfold en relativt stor nedgang. I Vest-Agder og Møre og Romsdal er fylkene med færrest aborter blant tenåringer."
Jeg synes dette er en veldig positiv utvikling!! At folk generelt, spesielt ungdommer velger å beholde barnet synes jeg er flott. Jeg har full forståelse for at i mange tilfeller er det å ha blitt gravid "det værste som kunne skje" - men i mine øyne blir det litt rart. Har man sex må man være klar over de konsekvensene det kan føre med. Hvis man ser bort ifra sølibat er det ingen prevansjonmidler som er 100 % sikker.
Selv har jeg vanskelig for å forestille meg hvordan det er å være i en slik situasjon siden jeg aldri har vært der selv. Da jeg ble gravid var vi aldri i den posisjonen hvor det var snakk om "skal vi beholde barnet eller ikke" - det var godt for meg at vi slapp å ta et valg. Vi var klar over hvordan konsekvenser det kunne medføre og måtte da kunne ta imot barnet dersom det "værste" skulle skjedd. Men det "værste" utviklet seg til å bli det beste - for Thea er virkelig det beste som kunne skjedd. Selv ville jeg ikke tatt abort uansett hvordan situasjonen er. (Edit: Dette kunne bli missforstått. Har tatt bort aldri og må bare forklare dette litt bedre. Vet dette er lett for meg å si, fordi jeg aldri har vært i en slik situasjon! Men tenker da på om jeg hadde blitt gravid i den situasjonen jeg er i nå, med min mann)
Som sagt, vet jeg lite om hvordan det er å være i en slik vanskelig situasjon, og tro meg - jeg HAR forståelse for dem som velger å ta abort. Det må være vanskelig å være i en situasjon hvor man føler hele verden raser mot seg. For trur ofte det er det som er problemet med ungdommer som blir gravide. Foreldre, venner og andre blir negative til graviditeten og personen ønsker ikke stå der alene og velger da den løsningen. Synes derfor unge jenter som velger å beholde barnet er modige og jeg har stor respekt for dere! :)
EDIT: Må bare tilføye en ting... Fordi jeg har fått et inntrykk av at angrepiller har liksom blitt en mote og et pravansjonsmiddel? Er det bare jeg som har inntrykk av dette?
En annen edit: Siden jeg ABSOLUTT ikke ønsker å bli missforstått eller tråkke noen på tærne, kan det kommer noen "editer" her etterhvert som jeg får kommentarer!
Hva mener dere om saken?
EDIT: Må bare tilføye en ting... Fordi jeg har fått et inntrykk av at angrepiller har liksom blitt en mote og et pravansjonsmiddel? Er det bare jeg som har inntrykk av dette?
En annen edit: Siden jeg ABSOLUTT ikke ønsker å bli missforstått eller tråkke noen på tærne, kan det kommer noen "editer" her etterhvert som jeg får kommentarer!
Hva mener dere om saken?
34 kommentarer:
Velger å kommentere som anonym denne gangen fordi jeg er en av de som leser bloggen din ofte, og har selv en blogg jeg er aktiv på!
Abortsaken er veldig sårbar og personlig! For en del år tilbake ble vi uplanlagt gravid og valgte å ta abort. Har vært mange tanker og tårer siden den gang. Skulle ønske jeg kunne skrive et innlegg om det på min blogg, men redd det kommer for mange stygge og ubehagelige kommentarer. Har i ettertid blitt velsignet med et nytt barn, og jeg er glad ting ble som de ble tilslutt. Men valget vi måtte ta i en så ung alder var ikke lett! Tenker ofte hvordan ting ville ha vært om vi hadde beholdt, hvilket kjønn, utseende og alle andre spørsmålene man hadde som gravid, men denne gangen får vi ingen svar. Synes du er tøff som tar det opp og jeg mener man burde vært mer åpen om det, for det er en STOR belastning både fysisk og psykisk. Kommer alltid til å ligge bak i mitt hode og dukke opp mange ganger iløpet av livet. Desverre den gang var det det riktige valget for oss.
velger å kommenter som anonym denna gangen jeg også...
flott at du tar opp dette og jer er helt enig i at har man sex som må man ta kosekvensene det har.. selv har jeg to barn og jeg kunne aldri ha tenkt meg og valgt de bort.. de er det beste som har skjedd meg...
Jeg er veldig imot de som har sex og bruker aport som preveansjon..
men å si at man ALDRI hadde tatt abort uansett HVA syntes jeg ikke er rektig.. kan du med hånda på hjerte si at du hadde klart å beholde et barn som hadde blitt til av voldekt eller incestovergrep ??
er ikke alltid at abort blir valgt forde man er ung eller ikke har råd eller sånt..
men rett og slett forde det blir alt for vondt å beholde et barn som er tvunget på deg ifrom av et overgrep (både i form av voldtekt eller incest)
Selv har jeg ei venninne som ønsker seg barn mer enn noe annet, men hun har måtte ta abort to ganger forde det var fare for hennes liv og andre gangen forde hun fikk ett spark i magen som gjorde at ungen ikke ville overlevd..
kjempe flott at du tar opp detta temaet og kjempe flott at flere og flere velger å beholde barna :o)
Men man bør være litt forsiktig med å si at man aldri ville valgt abort...
Ett sterkt tema,selv tenkt å ta det opp.
Jeg har selv tatt en abort. Det er det tøffeste jeg har vært gjennom,den prosessen med å velge og tiden etterpå. Var så nedbrutt at jeg måtte flytte hjem til mamma for noen dager,for jeg fungerte ikke.
Jeg er ferdig med sørgingen,men det går svært sjeldent en dag uten at jeg tenker på h*n lille som ble vagt bort.
Jeg angrer ikke på avgjørelsen,det var det beste for oss den gang.
Unner ingen å gå gjennom den harde tiden,men av og til er det abort det beste.
Kajsa er det beste som har hendt meg.
Følte meg skyldig over at jeg beholdt henne. Men situasjonen var helt annerledes da enn første gang.
Gjør meg ingeting å prate om dette,for det er flere år siden og jeg står for min avgjørelse.
Jeg er i den gruppen som er for abort... Jeg synes det er kjempe flott at flere og flere velger å ikke ta det.
Men om en vet med seg selv at en ikke har mulighet til å takle en hverdag med ett lite barn rundt seg, så vil jeg heller at disse skal ta abort enn at barnet skal vokse opp i ett "dårlig" miljø.
Også selvfølgelig kvinner som er blitt smelt på tjukken av voldtektsmenn, støtter jeg at tar abort ;)
Men jeg synes ikke at folk skal ta lett på det med å ikke bruke prevansjon pga at en kan ta abort om det skulle være nødvendig.
Takk for tilbakemeldinger så langt :) Forstårlig at man ønsker å være anonym når det er snakk om slikt tema! :) Bare noen kommentarer til det dere har sagt!
Anonym nr. 1: Jeg skal ikke si noe sikkert, men jeg trur ikke du hatt fått negativ respons på et innlegg om abort. Jeg vet det er mange rundt om kring som sitte på samme opplevelser, og få tørr å være åpen om det. Det at noen tørr å ta slike ting ut i lyset trur jeg folk trenger :) Skjønner at valget var vanskelig der og da, og jeg klarer ikke sette meg inn i deres situasjon - men det må ha vært tøft. Det er leit at du har hatt mange tanker og tårer i ettertid, det er akkurat det mange opplever i ettertid. Jeg mener du har HELT rett på at man bør være åpen om det :) Synes det er veldig bra dere har blitt velsignet med et nytt barn :)
Anonym nr. 2: Beklager at jeg ikke var helt klar i teksten min, har endret dette nå. Det jeg mente var om jeg ble gravid i den situasjonen jeg var - gravid med min mann - så ville jeg aldri tatt abort :) Kan ikke svare på hva jeg ville gjort i andre situasjoner som f. eks voldtekt som du skriver, og den situasjonen vil jeg ikke engang forestille meg :)
Linn: Leit å høre at du har hatt det tungt i tiden etterpå. Synes det er bra du har kommet deg videre og Kaisa er jo virkelig nyyydelig! :) Situasjner forandrer seg i gjennom livet og det gjør at man tar forskjellige valg :) Sånn er livet!
Abort er ett kjempevanskelig tema! Jeg er for abort, men mot allikevel. hehe.. I noen tilfeller ser jeg jo at abort er det "eneste riktige" - og da må det jo være lov. Samtidig så syns jeg vi har kommet til ett punkt hvor man skal være forsiktige, jeg liker ikke hvordan vi går mot et sorteringssamfunn. Man kan ta diverse tester nå for å se om fosteret er frisk eller ikke - og deretter ta ett valg om man vil bære det videre. Og det syns jeg er grusomt, rett og slett.
Kjenner også til eksempler hvor (ikke spesielt unge) par har valgt abort fordi graviditeten var uplanlagt og kom så overraskende. Par som igjen har valgt å bli gravide på nytt etter kort tid - i samme livssituasjon. Noe som for meg er uforståelig.
Jeg er glad for at antall aborter går ned - det viser jo en god trend syns jeg. Enten så er ungdom (og andre) blitt flinkere til å bruke prevensjon - eller så velger flere å gjennomføre graviditeten. Jeg velger å tro det første ;)
Angående angrepillen så tror jeg nok, dessverre, at det har blitt "in" å bruke det som prevensjon. Vet om flere plasser hvor mange, helt ned i ungdomsskolealder, bruker det istedenfor annen prevensjon- også helt vilt, spør du meg. Har selv brukt angrepillen, men da i frykt for at annen prevensjon ikke var tilstrekklig - det er jo en nødprevensjon tross alt!
NM i lang kommentar, her kommer jeg! :P Flott du tar opp abort som tema. Og jeg sier som deg - jeg ville aldri tatt abort i den situasjonen jeg er, selv om jeg ser at en ny graviditet nå ikke passer så veldig bra. Derfor passer vi oss på andre måter Ü
Jeg velger også å forbli anonym her. Jeg syns at abort er negativt dersom det er et alternativ til prevensjon. Likevel tror jeg at det er viktig å se nyansene i et slikt spørsmål. Alt er ikke bare sort/hvitt slik som enkelte i vårt samfunn mener (med Kristianslund og Nessa i spissen). Ser at voldtekt/incest har blitt brukt som eksempel her. Du sier at du ikke i noen situasjon ville valgt abort siden du er i et forhold. Hva hvis det som om fare for ditt liv? Hadde du valgt å bære frem barnet for så å risikere at både du og det ufødte barnet? Da hadde det sittet en datter tilbake uten en mor. Hadde det vært et godt alternativ? Det er farlig å bruke ordet aldri, for jeg tror det er umulig å sette seg inn i ulike situasjoner som gjør slike valg aktuelle. Jeg er for så vidt enig i dine synspunkt, men jeg tror man skal vokte sine ord. Uansett er det bra at du kjører en debatt på dette, og kanskje kan du få noen til å høre etter også, siden du er med i Unge Mødre fra høsten av! :-) Viktig er det uansett av vi som er kristne ikke kommer med en moralsk pekefinger og legger sten til byrden til de som har tatt et vanskelig valg... :-)
Siste anonym: Hadde egentlig tenkt å ta bort aldri istad da jeg tilførte det som står på edit der, men glemte det - har tatt det vekk nå siden du har rett - man skal aldri si aldri :) Trur nok uansett det er vanskelig for meg eller andre å sette seg inn i en slik situasjon når man ikke har vært der selv! :) Med dette innlegget var jeg veldig usikker på hva jeg skulle skrive, fordi jeg vil IKKE bli missforstått og vil ikke tråkke folk på tærne!!
Hei. Så flott at du tar opp et slikt tema. Det er noe som vi alle må ta stilling til.
Jeg er nok imot abort. Men velger å si at dette ikke er det samme som at jeg fordømmer de som tar/har tatt abort. Jeg kan så godt forstå, for jeg har selv levd et liv hvor et slikt dilemma kunne lett oppstått.
Men for meg så handler det om det lille barnet.. Ikke om omstendighetene. Om et barn er et barn, så forblir det er barn enten det er skapt etter voldtekt eller i kjærlighet. Ikke at jeg ikke forstår... Voldtekt er jo vondt. Men barnets liv og verdi forandres ikke ut fra omstendighetene, selv om smerten ikke alltid er den samme.
For meg er det så mye mer enn bare en celleklump. Det har allerede så mange egenskaper, og så store muligheter. Og det faktum at mange har store psykiske problemer i etterkant av en abort, er mer tabubelagt enn selve aborten. Jeg tror ikke dette er noen lettvint løsning..
Anonym nr to her igjen..
skjønner at ikke du prøver og tråkke noen på tærne :o)
syntes det er kjempe tøft at du tok opp detta temaet og med min kommentar i stad ville jeg bare frem til at man aldri skal si aldri :o)
det finnes så mange grunner til at noen rett og slett ikke har noe valg og abort er det eneste rette.. (som i tilfeller hvor det er fare for både mor og barns liv)
ser noe over har skrivd at hvis man vet med seg selv at man ikke klarer hverdagen med et barn rundt seg så bør man ta abort...
vel finnes andre valg en abort i de tilfellene der.. ruller ballen virde med spørsmålet: abort eller adopsjon i de tilfellene ??
Skjønte hva du ville frem til :) Og er vel i grunn enig. Men jeg vil liksom ikke tenke i den banen. Vil ikke forestille meg en gang at slike ting kunne skjedd... Det værste av det værste liksom - rett og slett fordi det er så forferdelig! :S
Jeg mener uansett at det er et lite liv det er snakk om. Et lite liv som ikke har gjort som helst galt og da mener jeg dette lille livet har like mye rett til å leve som alle andre - inkl. meg selv :)
Helt enig med deg at det finnes andre alternativer enn abort - f. eks adopsjon! :)
Du er klar over at tallene kan være synkende fordi færre blir gravide? KAN altså, men det er jo et viktig punkt å ta med i vurderingen når man står med slike tall...
Synes det er rart at flere påpeker ytterpunktene av abort-diskusjonen. Hvis det var fare for eget liv, hvis du var voldtatt, eller hvis det var snakk om incestbarn....det er liksom satt opp som "gråsonene". Det er jo rimelig udiskutabelt at i disse situasjonene ville abort være "greit". Men de fleste som tar abort er ikke i de situasjonene i det hele tatt. Hvor "greit" er det?
Jeg skal også gardere meg som alle andre her og si at jeg ikke ønsker å tråkke noen på tærne. Jeg har respekt for den som tar abort. Jeg er fullt klar over at det ikke er noen lett avgjørelse og at mange angrer eller sørger i ettertid. Gjerne i mange år.
Jeg har selv vært i situasjonen 3 ganger hvor jeg har måttet tatt valget om jeg skulle beholde barnet eller ikke, men for meg har det aldri vært noe reelt alternativ enn å beholde det. (andre ville muligens sagt det motsatte) Jeg har vært så fortvilet...jeg har grått og revet meg i håret. Jeg har lurt på hvordan jeg skal greie å forsørge barnet, jeg har lurt på hvordan jeg skal orke å elske det, orke å ta meg av det. -Jeg har heller ikke hatt noe ønske om å gå gravid og har aldri sett på det som noen stor glede. Men jeg har sagt ja til livet tre ganger nå, og jeg har vært så takknemlig i ettertid. Jeg kunne ikke tenke meg livet uten mine tre vakre gutter. Jeg VET med sikkerhet at jeg ville ikke tatt abort. -Selv om jeg hadde blitt voldtatt. Jeg vet nemlig hvor fantastisk det er å ha barn, uansett hvor grusomt man har det mens man går gravid. Jeg tror ikke barnet ville minnet meg på voldtekten. Nei, det ville nok heller vært steminger, lukter, lyder, osv... Men dette gjelder MEG. Andre ville muligens reagert på en annen måte. Når det gjelder de andre ytterpunktene, så er det ikke noe jeg har tenkt for mye igjennom fordi jeg ikke trenger å ta stilling til det for min egen del. Men her er det snakk om ytterpunktene av ytterpunktene. Det blir unntaket som bekrefter regelen.
Ble egentlig litt skuffet da jeg leste dette innlegget, jeg leser ofte denne bloggen fordi den er positiv og inspirerende. Abort er et veldig vanskelig tema som er veldig individuelt. Denne saken kan diskuteres i det uendelige og det finnes ingen "rett eller gal" løsning. Har selv tatt en abort og det er noe av det vanskeligste jeg har gjort og jeg sliter fortsatt med tanker og følelser, selvom det er lenge siden nå. Hadde aldri trodd jeg selv skulle ta en abort, det er ikke noe en ønsker og absolutt ikke noe man tar lett på. Derfor mener jeg at abort ikke burde snakkes om eller gjøres opp meninger om, hverken for eller i mot. Man kan faktisk risikere å tråkke noen på tærne. Alle kan være uheldige, desverre, det kan skje den aller beste! Ifølge Norges lov er det helt lovlig så lenge det blir utført innen visse antall uker, og da får det være greit. Og alle kan ha ulike grunner til å utføre en abort og ingen andre i hele verden kan forestille seg hvordan akkurat DU har det i den situasjonen. Avgjørelsen er meget personlig.
Men, som du også skrev om, jeg er også veldig glad for at det er færre jenter som tar abort :)
Anonym:
Jeg er VELDIG lei meg for at du føler det slik!! VIRKELIG!! :( Jeg mente virkelig ikke å tråkke noen på tærne da jeg skrev dette!
Det jeg mente med innlegget var å videreformidle statstikken samt fortelle hva jeg tenker om det, slik situasjonen er i dag!
Abort er noe som er personlig. Det er individuelle meninger og valg som man selv må ta når situasjonen er der. Som sagt MANGE ganger vet jeg det er vanskelig for meg å forestille meg hvordan det er og ville vært - men jeg må snakke utifra den situsjonen jeg er i nå og har vært i. Skjønner? :)
Grunnen til at jeg publiserte dette er også fordi jeg har flere bekjente som har tatt abort og mener dette er et tema det blir snakket meget lite om! De hadde håpet dette var noe det var snakket mer om, slik at det var letter å finne støtte og lettere å finne historier om dette. MEN så er dette igjen - personlig!! Og du hadde en helt annen mening om dette og mente dette ikke bør snakkes om - igjen, personlig!
uff - verden er vanskelig!
anonym nr to enda en gang gitt :o)
vil bare gi deg litt ros rebekka fordi du er så flink til å svare på kommentarer :o)
jeg leser bloggen din hver dag og følger den via facebook og det at du faktisk tar deg tid til å svare på kommentarer uavhenning om man er anonym, med navn eller har egen blogg er et STORT pluss og gjør detta til min favoritt blogg :o)
jeg leser en del andre blogger også men mister fort interessen for og kommentere når jeg ikke får svar på komentarer hvor jeg har spørsmål ... så igjen du fortjener virkelig ros :o) du virker som ei utrolig bild og hyggelig jente :o)
gleder meg til å følge deg på unge mødere :o)
Dette er et sårt tema for mange,
men alikevell et viktig ett!
Jeg har selv aldri tatt abort,
å jeg tenker som deg, jeg kunne "aldri" gjort det (skriver aldri i gårøyne fordi man skal aldri si aldri som sagt) Jeg er egentlig imot abort, imot å ta ett liv - jeg mener nemlig det er ett liv man tar når man fjerner fosteret, i mange tilfeller har hjerte allerede startet å slå, jeg kan ikke forstå at mange kan være så uansvarlige å ikke tenke på konsekvensene av det å ha sex.
For alle VET hva konsekvensen kan bli, spesielt de som ikke bruker prevensjon og tror å "hoppe av i svingen" er en sikker metode.
Å da ta abort etterpå får meg til og bli litt kvalm egentlig.
På en annen side så forstår jeg de som går på prevensjon, er veeeldig flinke på å gjøre det rett til rett tid osv (på p-piller feks) å så er "uhellet" ute, eller de som blir utsatt for voldtekt, dette er situasjoner man må tenke seg nøye om før man tar ett valg å jeg støtter da dette valget uansett om det betyr en abort.
Som du skiver også så er det mange unge jenter som velger abort nettopp fordi de ikke har noe nettverk rundt seg som støtter dem, foreldre krever kanskje at de skal ta abort, kjæresten svikter å venner blir borte.
De som trosser dette og gjennomfører ett svangerskap å får barna er sterke og jeg er sikker på de er kjempegode mødre (og fedre) .
Sånn på slutten for å understreke det, da dette kanskje ble litt rotete skrevet å noen av dere kan missforstå:
JEG er imot abort som da blir brukt som ett typ prevensjonsmiddel.
JEG kunne ikke tatt abort om jeg hadde blitt gravid med min forlovede nå (Ikke før heller).
JEG ser ikke ned på noen for det valget de har tatt/eller tar, for dette er ett personlig valg alle må få lov å bestemme selv.
Å jeg mener generelt folk må tenke mer på konsekvensene av det å ha sex uten prevensjon.
For ja, jeg kjenner mange som sier de ikke vil ha barn, derfor hopper de av i svingen - "for det skjer jo ikke meg" holdningene er der fortsatt. dessverre .
(Jeg er trøtt, så håper dette ble forstålig i det hele tatt)
Nattaklem♥
Anonym nr 2: Tusen takk for gode ord! :) Det varmet etter den ene kommentaren her om at jeg skuffet. Skal litt til for å tilfredstille alle - og jeg er litt usikker på om jeg skal la innlegget fortsatt ligge ute eller fjerne det! :)
Jeg prøver så godt jeg kan å svare på kommentarer! Har vært litt hektisk i det siste men prøver alikevel følge opp det jeg klarer. Mener at når folk tar seg tid til å kommentere - anonym eller ikke, er det koselig å få tilbakemelding tilbake :) Det synes jeg selv også når jeg kommentarer andres blogger!
Håper jeg klarer å fortsette å være din favorittblogg :) Skal gjøre mitt beste for å være det! Så får jeg håpe inntrykket fortsatt er godt etter unge mødre!
Jatte: Jeg kan ikke annet å bare si meg enig i alt du skriver!! :) I mine øyne ble dette ikke missforstått og det var veldig bra skrevet, så bra at jeg kunne ønske jeg skrev det selv! :P
rebekka, du er skikkelig tøff det må jeg si! jeg synes at det er flott at man kan bruke et slikt middel for å snakke om ting som faktisk mange mennesker ikke klarer å snakke om. At du har tatt opp dette og lar folk bruke komentar feltet kan også funke som terapi for mange! jeg beundrer deg for din ærlighet og tror du vil få mye igjen for den!
masse klemmer
Jeg synes ikke du skal andre avgjøre hva du skal skrive om eller ikke. Den ene leseren skriver at hun ble skuffet over innlegget fordi bloggen din ellers er så positiv og inspirerende - men hvorfor kan du da likevel ikke få lov å skrive om et vanskelig tema som du har en mening om og bryr deg om? Jeg ser ingen logikk i at det skal være noen motsetning mellom de tingene.. Abort er selvfølgelig et vanskelig tema, spesielt for dem som har fått utført en (av ulike grunner), men det finnes da så mange vanskelige temaer i dette samfunnet - og hvorfor skal man ikke kunne snakke eller skrive om det?? Selv hyggelige ting kan jo føles triste for noen, så hvis man skal tenke på at man ikke skal såre noen kan man jo ikke skrive noe..
Jeg synes du legger frem meningene/holdningene dine på en veldig ordentlig måte, og jeg tror at det er alltid er noen som vil føle seg "tråkka" på.. (Det finnes jo noen mennesker som lar seg provosere av det meste også..) Hvis du fortsatt står inne for det du skrev, synes jeg du skal innlegget være - ikke la andre styre deg! Lykke til!
Hilsen "voksen jente"
anonym nr 115 eller noe ? he he
Først må jeg si at jeg syntes det er tøft av deg å skrive om dette temaet Rebekka! Å det er til hjelp for veldig mange :)
Ser det er noen negative reaksjoner til at du har skrevet dette innlegget, men jeg vet om mange som er triste bare man skriver om barn også. Rett og slett fordi dem har veldig lyst på selv når de ser at mange av deres venner får. Poenget mitt med denne setningen er at de fleste reagerer forskjellig på forskjellige temaer.
Jeg er innom bloggen din hver dag fordi du skriver om alt mulig, det er det som gjør at nettopp din blogg er min favoritt! (men jeg viste ikke om jeg turte å kommentere her, men nå gjør jeg det men som anonym)
Jeg har ikke tatt abort selv, men har vært veldig "nært" på en. Min venninne var i den situasjonen at (hun gikk på p-piller) hun ble gravid etter hun hadde vært sammen med kjæresten 1 uke. De hadde ikke jobb, ikke bilsertifikat (noe hun også ville ha først), ikke noe sted for en famile på 3 å bo, ikke penger til å forsørge barnet (finnes jo støtte, men dette er ikke mye (syntes jeg)). Hun valgte da abort, noe jeg respekterer.
Så det JEG mener er at det kommer ann på livssituasjonen, men at abort blir absolutt siste løsning. Adoptere bort(som nevnt over) er også en løsning.
Syns det er bra du ikke sletter innlegget! Stå for det du sier, vet du..
Jeg er for abort. Det har jeg alltid vært. Med Trym var det ikke et tema engang. Jeg følte at vi kom til og klare det, og jeg rakk akkurat å bli ferdig med utdanninga mi. Men, hadde jeg blitt gravid igjen omtrent rett etter at Trym kom, hadde det ikke vært noe tvil.. da hadde jeg tatt abort. Jeg er kanskje litt kynisk, men jeg veit at to graviditeter så tett hadde ødelagt meg totalt psykisk.
Er veldig enig med deg.. alle veit hva konsekvensene med litt ubeskytta sengekos er. Det er umodent å ikke ta ansvar. Angrepiller har blitt veldig populært soom prevansjonsmiddel skal jeg si deg! Hadde ei venninne som tok angrepiller etter hver gang ho hadde sex med kjæresten. Det blei en del piller for å si det sånn!
Bra innlegg! Mitt spørsmål er hvorfor abort er greit kun fordi norske lover forteller oss det?
Hehe, det var godt du forsto det ;)
Klem Jatte♥
Dere er SKJØNNE jenter!! :) Takk for mange kommentarer og meninger! Synes det er interessant å lese hva andre mener! :)
Veldig koselig å få tilbakemeldinger fra andre som ikke alltid kommenterer bloggen. Det viser at jeg skriver om tema/temaer som fenger - og det er gøy!
Trur som anonym "nummer 115" skriver at reaksjoner på dette er ofte fordi folk har personlige erfaringer på området. Synes det er veldig koselig at du kommenterer, og synes og håper du fortsetter med det :) Så skal jeg gjøre mitt beste for å fortsette å være din favorittblogg! :) Jeg kjenner flere som har valgt å tatt abort og det respekterer jeg fult ut... MEN har også sagt til vedkomne at JEG ikke ville gjort det i samme situasjon, men det er de som gjør oss mennesker til mennesker. Forskjellige meninger og forskjellige liv gjør at man tar forskjellige valg :) Og da står jeg for de valgene jeg tar og respekterer (men ikke alltid forstår) de valgene andre tar :)
Siri: Synes det er fint du er så ærlig som du er :) Og jeg er veldig glad det ikke var et tema når det gjaldt Trym - han er jo virkelig nyyydelig! :) Og det var jo bare super "timing" sånn sett siden du var ferdig med utdanningen. Skjønner godt tanken om du hadde blitt gravid omtrent rett etter han kom, da hadde jeg også fått litt panikk trur jeg. Abort hadde jeg nok ikke tatt - men det hadde nok blitt meget hektisk :) Heldigvis er jeg ikke gravid enda, så det blir uansett "nok" avstand mellom barn nummer 1 og 2. Synes det er veldig sykt at noen mennesker tar angrepiller som det er sukkertøy! Det er jo helt sprøtt...
Anonym etter Siri: Godt spørsmål, kanskje noen har meninger om dette?
Hei, sitter nå her å leser gjennom ting og tang her inne hos deg :) kjempe flott blogg :) men følte jeg mått kommentere det ene innlegget om "sortering". Jeg vet med meg selv at jeg ikke kunne klart å kommet meg gjennom en hverdag hvis jeg viste at barnet jeg bar var alvorlig sykt, og kanskje ikke klarte å leve så lenge på utsiden. Har selv opplevd å måtte miste en gutt på ni mnd., og jeg kan si med sikkerhet at jeg hadde ikke klart det en gang til, så jeg står på den siden at jeg får utført en morkakeprøve pga mine genfeil og min samboer sin kromosomfeil, som kan få veldig alvorlige følger hvis ikke alt stemmer som det skal. Det blir kanskje galt for noen, men når man har opplevd å miste et barn gjør man virkelig alt for å slippe å gå gjennom dette en gang til. Utrolig bra at du tar opp slike emner, syntes ikke dette er et tema som man skal ta lett på eller dysse ned slik veldig mange gjør.
Ha forresten en videre flott kveld :)
Jeg vet hvordan det er å være i en situasjon hvor valget står mellom å beholde barnet eller ta abort. Det er ingen situasjon jeg unner noen, da det i hvert fall for meg har vært det tøffeste valget i mitt liv - et valg som har satt dype spor og som kommer til å følge meg resten av livet! Min største frykt var å bli gravid i en ung alder, og da jeg var 20 år og hadde vært sammen med kjæresten min i drøye 4 måneder, skulle jeg plutselig møte frykten.. Vi hadde vært forsiktige under sexen, men jeg hadde allikevel blitt gravid. Jeg ble kjempefortvila, lei meg og redd, gråt kjempemasse og hadde det fryktelig vondt med å skulle stå over et sånt valg.. Det var ikke sånn ting skulle være.. Kjæresten min var helt fantastisk i denne perioden, han støttet meg og vi pratet masse om fordeler, ulemper, framtiden osv.. Vi dro sammen og pratet med både hans og mine foreldre. De sa de skulle støtte oss uansett hva vi valgte, men jeg opplevde at de mente hva jeg burde gjøre… Kjæresten min og jeg var i en fase hvor vi ble kjent med hverandre, vi bodde en time fra hverandre og visste ikke hvordan bomulighetene ville være, og økonomien vår var ikke så veldig bra, jeg skulle begynne å studere bare om noen få måneder. Rammene var rett og slett ikke på plass. Så jeg valgte abort.
Det har nå gått litt over ett år siden aborten, og det går ikke èn dag hvor jeg ikke tenker på valget, og mange av dagene angrer jeg eller tenker på hvordan livet ville vært hvis jeg beholdt barnet. Jeg lurer på hvordan det ville sett ut, hva slags personlighet det ville hatt, om alle gledene barnet ville gitt oss. Det gjør meg trist, til tider deprimert og jeg gråter en del over det. Jeg har blitt helt oppslukt av babyer, og går ikke glipp av unge mødre og lignende programmer. Dette er sikkert ikke sunt da jeg tenker på aborten ytterligere, men jeg klarer bare ikke å la være=/ Men på en annen side tror jeg at å ha et lite barn når rammene ikke er helt på plass og selv er student, kan være fryktelig tøft. Og når jeg tenker på det på den måten, er jeg litt letta for at jeg tok det valget som jeg gjorde. Jeg vil ha barn når jeg er klar for det og når rammene er på plass, slik at barnet vil få det så godt som mulig når det kommer til verden. Og ikke minst skal jeg være lykkelig for å ha blitt gravid, ikke ulykkelig, redd og fortvila. Allikevel, klarer jeg ikke å la være å tenke på valget jeg tok den gangen. Jeg angrer for at jeg ikke brukte lengre tid på valget og lyttet mer til hjertet enn til fornuften og det de rundt meg forventet at jeg skulle gjøre. Ting ville ordnet seg hvis jeg valgte å beholde det.. selv om det hadde vært tøft! Så til de som står over et så vanskelig valg, ta deg god tid(så langt det er mulig)og gjør det du føler er mest riktig og har lyst til! For min del, har valget om abort satt et spor i meg(også i kjæresten min)både på godt og vondt. Vi prater mye om aborten og det å ha barn, og vi gleder oss faktisk fryktelig mye til å få det nå. Det blir ikke før om noen år, når utdanningen er tatt, jobben, boligen og økonomien er på plass og forholdet er stabilt. På den måten vil ikke aborten føles helt forgjeves… (men skulle vi allikevel være uheldige enda en gang, vet jeg at jeg ville valgt annerledes til tross).
Oi, ble veldig langt innlegg dette her.. Men det var godt å få skrevet det ned:) Håper folk kan forstå at et valg om abort, nødvendigvis ikke er et lett valg, og at valget faktisk kan gjøre noe med en. Og så vil jeg gjerne si at jeg synes unge mødre er tøffe og sterke damer, som fortjener all ære til den gode jobben de gjør:)
En bryllupsplanleggers drømmeverden: Jeg skjønner VELDIG GODT at du har de meningene du har! Og jeg som ikke har gjennomgått det du har gjort klarer ikke i det hele tatt forestille meg hvordan det kan være!! :( uff... Føler med deg, og håper så klart du og alle andre slipper å oppleve det dere gjorde :P
Anonym: Beklager sent svar men jeg ville ha litt god tid da jeg skulle lese kommentaren din og svare!! :) Først vil jeg si tusen takk for at du valgte å dele din historie med meg, og evetuelt andre lesere!! :) Jeg synes det er leit å høre om aborten din og den har satt så dype spor i livet ditt! :( Jeg skjønner fortvilelsn da du var 20 år og plutselig gravid med en du hadde vært sammen med i fire år. Desverre er det slik at noen ganger svikter prevansjonen, og da står man der! Jeg synes det er rørende og herlig å lese at kjæresten din støtter deg... Jeg har desverre hørt alt for mange historier der jenta blir tvunger til å ta abort, uten å i det hele tatt kunne snakke sammen om dette først. Det er viktig at man står sammen, og tar avgjørelsen sammen etter å ha snakket mye sammen. Det er jo tross alt et viktig valg :) jeg synes også det er hyggelig å høre hva foreldrene dine sa, men skjønner godt at du følte hva de mente... Det blir ofte litt sånn. Jeg har fortåelse for valget ditt - selvom jeg aldri ville valgt det samme.
Det er leit å høre at du tenker så mye på aborten, og hvordan hverdagen hadde vært dersom du ikke hadde gjort som du gjorde. Alikevel trur jeg ikke dette er noe sunt for deg, i det hele tatt. Gjort er gjort, og du tok et valg da som du ikke kan gå tilbake på - desverre. Jeg trur det er viktig at du prøver å komme deg videre og tenke fremover. Selvom du lot en sjanse gå "fra deg" så har du jo absolutt mulighet for å få barn siden - når rammene er der. Prøv å ikke tenk så mye på det som har skjedd, iallefall ikke på en "deprimerende måte". Tenk heller på at det dere gjorde da mente dere var det rette valget og da må dere bare stå for det og leve med det :) Jeg trur ikke du skal slutte å se på programmer med barn. Man lærer jo av slike ting, og det kan du jo få bruk for siden :) Jeg vet ikke helt hva mer jeg skal si, annet en at jeg føler med deg og håper ting går bra med det. Om du noen gang trenger å ha noen å prate med som er helt "utenfor" hele denne greien så ikke nøl med å ta kontakt: frumaela@gmail.com. Ønsker deg og kjæresten din lykke til med fremtiden! <3
hei du:) for et spennende og viktig tema.. valgte faktisk dette for bachelloroppgaven min i sykepleie for noen år siden. Om hvordan provoserte aborter( selvvalgte aborter) påvirker oss senere i livet. Og fant ut at de fleste som har gjennomført p.a. på en eller annen måte merkes. I norge vil 1/5 del av fertile kvinner faktisk statisktisk sett velge å avbryte uønskede svangerskap- og av disse 1/5 kvinnene vil 1/3 få psykiske ettervirkninger som angst og depresjoner senere i livet. Om dette har en direkte knytning til abortene er ettersom jeg har lest vanskelig å si, men man antar at det har en sammenheng.Og kanskje er ikke det så rart, for de fleste som tar en p.a. får aldri noe tilbud om oppfølgning eller støtte senere.Mange har vanskelige tanker rundt aborten, og mange angrer senere, spesiellt dersom de senere har problemer med å bli gravide.Jeg var 8 uker i praksis ved en av landets største abortavdelinger og observerte under selve inngrepene ved et par anledninger. Abort er brutalt og er ikke et inngrep som bør gjøres lettvint, men tror heller ikke at det er noe som jenter tar lettvint på etter det jeg har sett fra abortens virkelighet. De fleste jeg var i kontakt med virket til å ha tatt et valg de hadde tenkt nøye gjennom. Når det er sagt, jeg har aldri selv tatt abort, og ønsker meg derimot barn. Men for noen, er ikke barn et ønsket, og da er abort et fint og nyttig alternativ. I min oppfatning hadde det ikke vært bedre om bortaborterte barn hadde fått vokse opp som uønsket? Og i land der abort er forbudt brukes illegale metoder som ofte skader og i noen tilfeller tar livet av kvinnene...Uff, aiai...vanskelig debatt,og litt for liten tid til å tenke akkurat nå, men glad for at du fikk meg til å tenke på emnet igjen. Kanskje følger jeg opp tråden og skriver videre på min blogg og henviser til deg, hvis det er ok? mvh r
Tenkte jeg skulle spørre et spm til noe du skrev her: "Synes derfor unge jenter som velger å beholde barnet er modige og jeg har stor respekt for dere!" Hva synes du om unge jenter som velger å ta abort da? Er ikke de modige? Fortjener ikke de ros for å ha tatt et så voksent valg, og innsett at de ikke har mulighet og evne til å sette et ansvarskrevende barn til verden?
Jeg ønsker bare å høre ditt svar på disse spørsmålene, er virkelig ikke no' kritikk til deg i det hele tatt :-)
Ha en fin kveld!
renate: Denne kommentaren har jeg sett litt sent desverre :) Så spennende bachelloroppgave! Intersant å lese at det merkes - fordi det trur jeg virkelig på!! Utrolig! Uff... Fikk helt tårer i øynene av å lese kommentaren din :( Uffameg! Jeg tenker at selvom man kanskje ikke alltid ønsker barn, så elsker man det når man blir født - normaltsett! :) Det er så klart ok :)
Julie: Jo, absolutt. Det er kjempe modig!! Virkelig! :) Det er et veldig vanskelig valg som krever mye tanker og og gjennomtenking! :)
Jeg har vert på begge "sider" om man sier det sånn. Jeg har vert helt oppe i skyene av glede sammen med barnefar for at vi skulle få et barn sammen, som vi hadde ventet på i noen månter. Glede, latter, lykke, sammhold, "dette klarer vi" å masse masse kjærlighet! 9 mnd gikk å jeg fikk verdens fineste lille jente! Når hun var 1 år skjedde det som absolutt ikke skulle skje! Jeg ble gravid igjen. Jeg hadde netopp startet på skole å gledet meg utrulig mye til å bli ferdig med den slik at jeg kunne starte ett NYTT liv med min lille familie der vi begge jobbet å kanskje til og med kunne kjøpe oss ett hus! Men jeg var gravid. Å jeg gråt, å han gråt for at jeg gråt. Jeg skamma meg utrulig mye for at jeg var gravid igjen, vi hadde jo vert så forsiktige, hva gikk galt? Jeg å min mann bestemte da at det beste for oss var å ta en abort slik at vi kunne gi den prinsessen vi allerede hadde et fantastiskt liv. Jeg tokk et hard valg, det var vondt å jeg gråt mye. Jeg fikk vite når terminen til barnet skulle ha vert å regner det som en bursdag for mitt ufødte barn. Det var trist, men jeg vet att jeg gjore det rette valget. Jeg var allerede 20 år å mor til en jente på 1. Skolen var ikke ferdig å vi hadde det ganske knapert slik det var allerede. Så derfor er min konklusjon at det er nokk verre å ta en abort, enn å beholde ett barn som tennåring. Det er ikke noen (hvertfall av de som man burde høre på) som kommer til å si "Du er bra teit som skaffet barn når du var tennåring! Du er ett dårlig menneske!" men man hører å leser ofte om hvor mye andre hater det valget man tokk. Å man har 9 mnd å forberede seg på ett barn, man har kanskje 2 uker å forberede seg på en abort. Om tennårings jenter ser at dette er noe de ikke kommer til å klare så hejja de for å ta et så voksent å modent valg i en så ung alder :) (min mening, har ikke noe å gjøre med deg eller din mening :) )
Hei! Jeg skjønner hvorfor enkelte velger å ta abort, men det jeg derimot IKKE skjønner er at det skal være lov å ta abort helt til uke 12. Nå er jeg selv gravid, og følger med uke for uke hva som skjer. Og innen uke 12 er det faktisk blitt et bittelite menneske med alt som hører med.
Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å være i en situasjon der abort er eneste utvei, men jeg skjønner godt at det er grusomt. Kjenner flere som har tatt abort, og jeg vet at det ikke er en avgjørelse de har tatt lett på. Jeg bare syns at grensen for når du kan ta abort burde være lavere, i og med at de fleste finner ut av at de er gravide lenge før det er "for seint". Er det bare jeg som tenker sånn?
Selv har jeg aldri tatt abort, og er veldig glad for at jeg aldri har måttet ta stilling til det. Har hatt en spontanabort, og den satt lenge i. Tenkte mye på det i den tiden jeg skulle hatt termin, hvilket kjønn det hadde vært osv.. Så jeg kan tenke meg at det er helt forferdelig å skulle velge bort et barn..
Og til slutt vil jeg bare si at jeg syns du er tøff som tar opp dette temaet, Rebekka! :)
Henger litt etter her med å svare på kommentarer :) Hehe, beklager det! :)
Må si meg enig med deg! Uke 12 er veldig lenge og da er det faktisk et menneske. Jeg kjente smått liv fra uke 11, små bobler. Så det er rart å tenke på. Man kan også søke om senabort til uke 18 - men det er jo ved spesielle tilfeller. Men ofte blir man jo "rådet" til å ta abort dersom man opplever sykdommer, eller om f. eks det oppstår komplikasjoner i et svangerskap. Har hørt om flere med tidlig vannavgang som blir rådet til abort, men så går alt bra og de føder friske barn! Utrolig :)
Jeg må si meg enig... Det er vanskelig å forestille seg en slik situasjon - og derfor klarer jeg nok ikke helt skjønne det heller, fordi jeg er ikke eller har ikke vært i en slik situasjon og trur ikke det kommer til å skje heller :)
Legg inn en kommentar