Etter 354 dager med amming ble jeg enig med meg selv om at det var på tide å slutte. I helgen overnattet Thea Emilie hos farmor og farfar (første gang hun overnattet borte). Hun sov der fra fredag - lørdag og da ammet jeg henne ikke. (Nå som jeg har hatt så lite melk har det ikke vært noe problem å gå et døgn uten amming). Så ble det til at hun skulle overnatte der fra lørdag - søndag også. Så sto jeg på søndag kveld; Thea skulle legge seg og egentlig få pupp først, jeg hadde null brystspreng og Thea virket ikke som hun hadde tatt veldig skade av de to kveldene uten pupp - derfor bestemte jeg meg for at jeg bare skulle slutte.
Litt rart... Jeg rakk aldri tenke "Dette er den siste gangen jeg ammer Thea!" - men det var kanskje like greit? Nå skal det blir godt å få kroppen sin "tilbake".
Jeg fullammet Thea til hun var 6 mnd, og nå har jeg ammet henne mindre og mindre frem til hun nå (om noen dager) er 1 år. Jeg føler meg heldig og jeg er stolt over at jeg har klart det - jeg vet det ikke er en selvfølge.
Ammingen for meg gikk problemfritt fra dag en, nok en gang heldig - for det er heller ingen selvfølge. Ammingen ble for meg en veldig koselig greie... Følte det knyttet et enda sterkere bånd mellom Thea og meg og jeg satt veldig pris på de ammestundene - hun bare lå dere, så stille og så fredelig. Etterhvert som Thea ble større ble hun mer nyskjerrig og det var ikke alltid like enkelt å skulle amme henne, iallefall ikke offentlig. Så et og et måltid ble kuttet ut, og det gikk bra hele veien.
Så nå... Etter 354 dager, 4 brystbetennelser, to BH-størrelser opp for deretter to BH-størrelser ned som resulterte i noe som ligner to vrengte bukselommer - er jeg fornøyd :) Håper jeg er like heldig neste gang!
Bildet er lånt fra veths.no
