Igår var jeg på ultralyd igjen og det er like fantastisk hver gang. Babyen var litt roligere i går, siden den sikkert lå å sov - men den vinket forsiktig med armen til oss.
Hun tok bilder i 3D i går også - veldig moro!
Hun undersøkte nakkefolden for å prøve å avdekke kromosonfeil som f. eks Downs Syndom - og den var akkurat slik som den skulle være, så alt så fint ut der også.
Det var ikke så lett å få tatt bilde i går siden babyen lå med ryggen til - men SJEKK den fine armen da? Hun spurte når jeg var ferdig hvordan følelsene min var og hva jeg tenkte fremover og hun sa at jeg kunne fortsette å komme en gang i uken litt til, til ting er enda litt mer trygt for min egen del. Er noe med det å "tørre å tru på at det går bra"? Ikke så lett med den historien man har.
Det blir forresten offentliggjort imorgen eller torsdag... Torsdag tenker jeg :)
Det blir forresten offentliggjort imorgen eller torsdag... Torsdag tenker jeg :)
Så en kort oppdatering ang kiropraktorbesøket. Han konkluderte raskt med hva som var problemet hos meg. Det som har skjedd er at jeg faktisk har gått med bekkenLÅSNING i tre år. Bekkenbunnen gå som en "rett linje" forklarte han, men min har nå klart å låse seg og denne linjen er ikke rett men helt skeiv lengre som gjør at hele hofta/bekkenet er skeivt. Pga dette har ryggen min også blitt skeiv og det er ikke rart jeg har hatt problemer disse årene.
Han la meg på en benk og knekte meg opp på begge sider, og det knaset skikkelig i både bekken og rygg. Ærs og fysj. Han sa jeg må fortsette å gå hos han en gang i uken nå i starten til vi har fått det litt mer på plass - også skal jeg gå en gang i mnd ut svangerskapet. Når babyen har kommet ut skal jeg tilbake å få satt det ordentlig på plass som han sa.
